Alpemoro

Da har tre dager her i alpene allerede sust forbi, og tviler på at de neste går noe saktere! Brettkjøring og sol hver dag, og når vi en gang på ettermiddagen kommer utslitte og fornøyde hjem, blir vi møtt av en helt unik familie som disker opp med tre retters hver kveld! 

Hotellet vi har valgt kunne ikke vært bedre (overdriver ikke). Vi føler at vi bor hjemme hos denne superkoselige fransk-belgiske familien. 

Griet og Pieter som driver Relais des ecries får god hjelp av sønnen (Lucas, 9 år), datteren (Clara, 7 år) og en goldenretriver (Buzar). Clara har vært servitrisen vår en kveld, pluss at i går satt hun på med oss hjem fra bakken.. en unge som konstant smiler fra øre til øre- tres mignon! 

For å komme til bakkene må vi kjøre bil til en annen liten by 5 min unna og ta en buss (gratis) derifra og opp. Veien bussen kjører er bitteliten og supersvingete og møter man en bil der må den som regel rygge tilbake der den kom ifra. Jeg, som har et lite problem med bilsyke, må bare bli vant til litt morgenkvalme opp til bakken. Det går fort over da.. når det som møter en er mil på mil med slopes, påskevær og knall stemning! 

Toppene er på rundt 3000 moh. og man merker at etter en lang dag er det ikke enkelt å holde seg våken utover kvelden.

 I dag (søndag) tar vi en rolig dag ettersom jeg falt ganske bra på et større hopp igår (ikke no farlig, bare litt øm..), pluss at døgnrytmen til Morten gjør at han helst vil sove om dagen. I tillegg er vi, som nevnt tidligere,blitt bortskjemte med sol, og idag er det overskyet . Vi tar oss nok en tur i bakken etterhvert...

Tenkte jeg skulle legge ut bilder underveis, men det får nok bli når jeg er hjemme igjen. Har glemt denne ledningen da ser du. Så til du får sett de, får du bruke fantasien!

A tout a leur!